Påkjørt av syklist på gangvei eller sykkelsti?

Du går på fortauet og aner fred og ingen fare. Så, plutselig og uten forvarsel, blir du meid ned av en syklist som kommer susende…

Med stadig flere syklister har antall kollisjoner med fotgjengere økt betraktelig de senere årene. Det har ikke bare blitt flere vanlige syklister. Stadig flere har gått til anskaffelse av el-sykler, el-sparkesykler, og lignende elektriske kjøretøy. Mange av disse oppnår relativt høy fart, og vil kunne utgjøre betydelig risiko for skade. Som «myk trafikant» er du svært utsatt, og følgene av en påkjørsel med syklist kan fort bli alvorlige.

Ved skade kan du selvfølgelig benytte egne forsikringer, eksempelvis ulykkesforsikring og reiseforsikring. Se mer under “Forsikring”.

Har du blitt kjørt ned av syklist kan du i tillegg ha krav på erstatning fra syklisten og dennes forsikringsselskap. Har syklisten en ansvarsforsikring vil kravet kunne rettes forsikringsselskapet direkte.

For at den syklende skal bli erstatningsansvarlig må vedkommende ha opptrådt uaktsomt. Særlig voksne syklister som i stor fart prøver å passere nær fotgjengere bakfra, vil lett bli ansett for å ha opptrådt uaktsomt.

Advokatfirmaet Sandgrind Ellefsen AS har lang erfaring med erstatningsoppgjør etter påkjørsel av syklist, og vi er ett av landets ledende advokatfirmaer innen personskadeerstatning.

Ta kontakt for gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Hva må til for at syklisten blir erstatningsansvarig?

Det rettslige grunnlaget for erstatningsansvar er det ulovfestede culpaansvaret.

Det forhold at syklingen fører til skade, medfører imidlertid ikke automatisk at syklisten er uaktsom. Det kan ikke stilles urealistisk strenge krav. I praksis må vurderingen av om syklingen er erstatningsbetingende uaktsom bero på en helhetsvurdering av handlingens skadeevne, omfanget av skaden, skadevolders handlingsalternativer og en interesseavveining mellom skadelidte og skadevolder.

Det følger av vegtrafikkloven § 3, at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret elle forstyrret. Aktsomhetsnormen er etter ordlyden streng.

Det følger videre av forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkforskriften) § 18 at det er tillatt å sykle på gangvei, fortau eller gangfelt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Det fremgår videre at «Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.»

Videre følger det av trafikkforskriften § 9 at «… kjørende som krysser gangvei eller fortau har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun. Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikksignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det.»

Bestemmelsene i trafikkforskriften gir uttrykk for en vikeplikt for syklende overfor gående.

Brudd på noen av trafikkreglene i forskriften, taler det for å anse syklisten som erstatningsbetingende uaktsom.

Det er sikker rett at aktsomhetsnormen for syklende er lavere enn det som gjelder for motorvogner. Dette er særlig begrunnet i at biler og andre motorvogner generelt har et større skadepotensiale.

Imidlertid plikter både fotgjengere og syklende å opptre aktsomt. Det må kunne forventes at også gående ser seg for og er oppmerksom på syklister når man ferdes på en kombinert gang- og sykkelvei. Den gående må være oppmerksom på at det kan komme syklister. Syklende blir imidlertid regnet som kjørende i forskriftens forstand, og rettspraksis synes å legge til grunn at aktsomhetsnormen også for syklister er streng, selv om den altså er mindre streng enn for motorvogner.

Aktsomhetsnormen for syklister som passerer fotgjengere på veibane, uavhengig av om det er fortau, rene gangfelt eller kombinerte gang- og sykkelveier, synes fastlagt ved Høyesteretts dom inntatt i Rt-2003-433 (Sykkeldommen):

«Voksne syklister som bakfra og helt overraskende i stor fart prøver å passere nær fotgjengere på fortau eller i veibanen, må i utgangspunktet anses for å ha opptrådt uaktsomt. Fotgjengere kan plutselig endre retning eller snu seg og dermed uforvarende komme foran syklisten. Denne må til enhver tid avpasse farten etter forholdene og være forberedt på å stanse. Dersom sammenstøt finner sted, vil syklisten normalt bli ansvarlig for påregnelig skade.»

Aktsomhetsnormen gjelder for syklende på fortau eller veibane. En naturlig forståelse av ordet «veibane», tilsier at aktsomhetsnormen også må gjelde for såkalte kombinerte gang- og sykkelveier. Det vises til Gulating lagmannsretts dom inntatt i LG-2011-108380, hvor det fremgår at

«lagmannsretten vanskelig kan se hvilke hensyn som begrunner at fotgjengere skal ha svakere vern på slike kombinerte gang- og sykkelveier enn ved rene gangveier. Slik retten forstår Rt-2003-433 (Sykkeldommen), må det ved vurderingen av syklistens aktsomhet legges til grunn at det er påregnelig for syklister at fotgjengere plutselig endrer retning eller snur seg, og at det i utgangspunktet derfor er syklistens ansvar å tilpasse farten og avstanden til fotgjengeren etter forholdene, og må være forberedt på å stanse når man kommer syklende overraskende bakfra.»

Både rettspraksis, regler gitt i forskrift, og reelle hensyn taler for at aktsomhetsnormen for syklende er strengere, sammenlignet med normen for gående, særlig når syklister kommer bakfra. Dette samsvarer også med skadepotensiale sykler har i forhold til gående. Syklister er nærmere til å bære risikoen for skade dersom sammenstøt finner sted når de passerer fotgjengere bakfra.

Beviskravet for å konstatere uaktsomhet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Fotgjengerens medvirkning vil kunne ha betydning ved vurderingen av ansvaret. Spørsmålet er i teorien formulert som en objektivisert vurdering av hva man rimeligvis bør kunne forvente av en innsiktsfull og normalt forstandig person som opptrer i en tilsvarende situasjon. Ved vurderingen av hvilken aktsomhetsnorm som bør legges til grunn, vil også reelle hensyn, rettspraksis, og relevante offentlige lover og forskrifter måtte tillegges vekt. Konstateres medvikning fra fotgjengerens side kan ansvaret settes ned – helt eller delvis.

Erstatningen skal utmåles etter skadeserstatningsloven. Denne gir hjemmel for å utmåle erstatning for påført og fremtidig inntektstap, påført og fremtidige merutgifter samt menerstatning ved betydelig skade jf. skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2.

Dersom påkjørselen skyldes grov uaktsomhet fra syklistens side kan du også ha krav på oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5.

Hva gjør du dersom du blir påkjørt?

Ikke ta for gitt at syklisten eller dennes forsikringsselskap vil erstatte skaden selv om syklisten påtar seg skyld på stedet. Her som ellers er det viktig å sikre seg bevis for ulykken og ansvaret. Er du skadet bør politi tilkalles. Du må sikre deg opplysninger om syklistens identitet. Man har  ikke skademeldingsskjema som kan fylles ut slik som man gjerne har ved kollisjon mellom kjøretøy. Men dersom man kan få dokumentert hendelsen gjennom en felles undertegnet beskrivelse er det en fordel. Ta kontaktinformasjon og navn på eventuelle vitner. Ta bilder av skadested, skader, sykkel og syklist. Er du ikke i stand til å sikre bevis selv, forsøk å få noen andre til å hjelpe deg. Kontakt lege snarest for dokumentasjon av skadene. Du kan lese mer om hva du bør gjøre under “Huskeliste ved personskade etter trafikkulykke”.