Erstatningsutmåling ved yrkesskade og yrkessykdom

Lov om yrkesskadeforsikring dekker påførte og fremtidige merutgifter som ikke dekkes av det offentlige (folketrygden), påført og fremtidig inntektstap, menerstatning ved varig medisinsk invaliditet på 15 % og utgifter til juridisk bistand.

Påført inntektstap

Når det gjelder det påført inntektstap er det det faktiske inntektstapet som følge av personskaden du vil kunne kreve erstattet. Så lenge du mottar sykepenger, dekker dette normalt ditt lønnstap fullt ut. Imidlertid vil sykepenger som oftest ikke kompensere for tapt overtid, skifttillegg, turnustillegg, feriepenger, lønnsopprykk, bonusutebtalinger, osv. Er du fortsatt syk etter sykepengeperioden vil det bli aktuelt å gå på arbeidsavklaringpenger, og eventuelt uføretrygd. Du vil da kun få dekket en mindre del av din inntekt fra NAV. Differansen mellom din inntekt med og uten personskade skal da dekkes av forsikringsselskapet. I slike tilfeller oppstår det ofte en diskusjon om hva man ville ha tjent dersom ulykken ikke hadde funnet sted.

Grunnerstatning – Erstatning for fremtidig inntektstap

For det fremtidige inntektstapet er det som regel spørsmålet om uførhetens omfang, varighet og ikke minst om uførheten helt/delvis skyldes (årsakssammenheng) aktuelle yrkesskade eller andre forhold som skaper diskusjoner. Selskapene vil ofte forsøke å legge ansvaret for tapet på andre årsaker, eksempelvis at skadelidte har en sykdom fra før. Erstatningsutmålingen under yrkesskadeforsikringen skjer langt på vei etter standardiserte regler i forskrift om erstatning for yrkesskade.Grunnlaget for beregningen av det framtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekten som hovedregel i året før personskaden eller sykdommen ble konstatert. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 35–44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 % av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

Har skadelidte tapt kun deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Merutgifter

Alle rimelige og nødvendige merutgifter du har hatt og vil få som en følge av ulykken og personskaden skal erstattes. Er personskaden godkjent som yrkesskade av folketrygden, er hovedregelen at alle utgifter til medisiner og behandling dekkes av NAV. Slike utgifter vil du således normalt ikke kunne kreve dekket under yrkesskadeforsikringen . Dersom du er påført en alvorlig personskade vil du kunne kreve erstattet utgifter til pleie og tilsyn, tilpasning av bolig, m.v. Utgiftene må imidlertid sannsynliggjøres. Ta derfor var på kvitteringer og annen dokumentasjon for utlegg du har hatt.

Menerstatning

Dersom du er påført en varig og betydelig yrkesskade, vil du kunne kreve såkalt mènerstatning. Mènerstatning er ment å være en erstatning for det ikke-økonomiske tapet du blir påført som følge av personskaden, mao. en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse. Det forutsettes at personskaden du er påført er varig. Det ligger i sakens natur at det ofte vil ta noe tid før man kan konstatere hvorvidt en personskade blir varig, gjerne 2-3 år. I denne tiden vil man gjerne måtte gjennomgå medisinsk behandling og rehabilitering. Først når personskaden har stabilisert seg vil det bli foretatt en medisinsk vurdering for å avgjøre varighet og omfang av personskaden. For å få rett til menerstatning må det i tillegg konstateres at personskaden er betydelig. Personskadens størrelse fastsettes etter såkalt medisinsk invaliditet. Den medisinske invaliditet må overstige 15% for at du skal ha krav på mènerstatning. Utmålingen skjer etter en tabell gitt i forskrift.

Meldingsfrist og foreldelse

Arbeidstakeren bør melde fra omgående om yrkesskade både direkte til forsikringsselskapet, men også til sitt lokale trygdekontor. Det er et vilkår for at personskaden skal bli godkjent som yrkesskade at melding blir gitt til NAV innen 1 år etter at ulykken inntraff eller etter at du ble klar over årsaken til personskaden eller sykdommen. Uavhengig av meldefristen, løper det i forhold til yrkesskadeforsikringen en foreldelsesfrist på 3 år fra utløpet av det kalenderår du blir klar over at du er påført en yrkesskade.

Plikt til å tegne gyldig yrkesskadeforsikring

Alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dersom din arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring kan du kreve erstatning overfor Yrkesskadeforsikringsforeningen. Dette er en fellesorganisasjon (forsikringspool) for forsikringsselskapene som behandler erstatningskrav etter yrkesskade i de tilfeller hvor arbeidsgiveren er uforsikret.

Usikker på om du har en yrkesskadesak? I tvil om du har blitt tilbudt riktig erstatning?

Vi vurderer saken din gratis og uforpliktende. Ta kontakt på telefon 22 41 21 21, eventuelt send oss en e-post til: advokat@adse.no.

Du kan også benytte kontaktskjemaet under. Vi svarer deg innen 24 timer.