Det lønner seg å kjempe

Det lønner seg å kjempe III – Fra kr 0 til nesten kr 4 000 000 i erstatning

Av Nyheter, Pasientskade

Det lønner seg å kjempe! Ble først nektet erstatning. Etter 8 års kamp fikk vår klient nesten 4 000 000 kroner i pasientskadeerstatning.

Vår klient ble operert for feilstilling i høyre stortå 11.11.11 og i venstre stortå 22.02.12. Etter operasjonen hadde vår klient økende hevelse og smerter i høyre stortå.

Dessverre forverret plagene seg med smerter og nedsatt mobilitet utover i 2012. Han var veldig stiv i alle tær på begge føttene med store smerter.

Etter flere undersøkelser ble det funnet at det foreslå skade av nerve som går ned i tærne.

Dessverre har plagene vedvart.

Saken ble meldt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 2013. Overraskelsen var stor da vi mottok et vedtak om avslag på erstatning fra NPE i juni 2013. Vedtaket ble påklaget, men dessverre stadfestet Pasientskadenemnda NPEs vedtak i en avgjørelse fra september 2014.

Vår klient hadde store helsemessige belastninger og på grunn av behandlingsskaden maktet ikke vår klient å stå i sin jobb og måtte derfor motta støtte fra NAV. Vår klient ble senere uføretrygdet på grunn av de store plagene han hadde fått etter sykehus behandlingen.

Det ble derfor besluttet å ta ut søksmål mot Pasientskadenemnda og i 2016 avsa Oslo tingrett dom om at vår klient hadde krav på erstatning for nerveskade etter operasjonene.

Saken ble etter dette sendt tilbake til NPE for erstatningsutmåling. Erstatningsvedtaket fra NPE i juni 2017 kunne ikke vår klient akseptere, og saken ble klaget inn for Pasientskadenemnda.

Etter over tre års saksbehandlingstid i PSN ble vår klient tilkjent nesten samlet kr 4 000 000 i erstatning i vedtak nå i oktober 2020.

NPE og Pasientskadenemnda nektet vår klient erstatning og erstatningssaken måtte bringes inn for retten for å få stadfestet erstatningsansvar for Staten. Kampen har vært lang og belastende for vår klient og etter nesten 8 år foreligger det nå et vedtak om at han har krav på nesten samlet kr 4 000 000 i erstatning.

Denne saken er nok et eksempel på hvor viktig det er å ikke gi seg.

Få rett erstatning til rett tid. Advokatfirmaet Sandgrind Ellefsen AS er spesialisert på forsikringsoppgjør etter trafikkulykker. Våre personskadeadvokater har mer enn 25 års erfaring, og er ett av landets ledende advokatfirmaer på området.

Ring 22 41 21 21 eller benytt kontaktskjema for gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

covid-19 koronavirus

Covid 19 – Yrkesskade

Av Nyheter, Yrkesskade

Regjeringen har endret yrkesskadereglene i folketrygden, slik at helsepersonell som smittes av Covid-19 viruset på jobb skal sikres gode økonomiske rettigheter. Reglene gjelder fra 1. mars 2020.

Endringen gjelder også yrkesskadeforsikringsloven.

Koronasmitte og covid-19 var tidligere ikke omfattet av listen over de sykdommer som kunne godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Nå er sykdommen oppført på listen. De nye reglene vil også gjelde for yrkesskadeforsikringsloven.

Med de nye reglene vil eksempelvis en sykepleier som smittes av koronavirus på jobb og som får alvorlige komplikasjoner, kunne få full erstatning for et eventuelt økonomisk tap.

De nye reglene omfatter primært ansatte i helsevesenet. Samtidig er det også lagt opp til at regelendringene skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronavirus.

§ 1 bokstav H nr. 2 ny bokstav l i forskrift om yrkessykdommer, mv. som likestilles med yrkesskade, skal nå lyde:

l) covid-19 med alvorlige komplikasjoner.

Advokatfirmaet Sandgrind Ellefsen AS har lang og bred erfaring når det gjelder behandling av personskadesaker generelt og yrkesskadesaker spesielt.

Smittet av Covid-19 viruset på jobb?  Ring 22 41 21 21 eller benytt kontaktskjema for gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Erstatning for vold og overgrep i utlandet

Av Nyheter, Voldsoffererstatning

Kan jeg få erstatning for vold og overgrep skjedd i utlandet?

Utenlandsopphold er som oftest forbundet med positive opplevelser. Men hvordan er det dersom man  blir utsatt for vold og overgrep i utlandet? Har man rett på erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatningsordningen gjelder i utgangspunktet kun i Norge

Hovedregelen er at det bare ytes erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning for straffbare handlinger begått i Norge og Svalbard. Dette følger av voldsoffererstatningsloven § 2. Voldsoffererstatningsordningen gjelder også for vold og overgrep begått på norsk fartøy, boreplattform og enkelte innretninger på den norske kontinentalsokkelen. Utover dette må erstatningskrav i utgangspunktet søkes dekket etter tilsvarende erstatningsordning i det aktuelle landet hvor den straffbare voldshandlingen ble begått.

Unntak for land uten tilsvarende erstatningsordning

Etter voldsoffererstatningsloven § 2 andre ledd er det likevel åpnet for å fravike hovedregelen i visse tilfeller. Det kan tilkjennes erstatning etter norsk voldsoffererstatningsordning for vold og overgrep i utlandet under visse betingelser. For det første kreves at du hadde fast bopel i Norge på skadetidspunktet. For det andre må det foreligge særlige grunner til å fravike hovedregelen.

Ved vurderingen av om det foreligger «særlige grunner» er det i praksis lagt avgjørende vekt på om det finnes en voldsoffererstatningsordning i det aktuelle landet tilsvarende den vi har i Norge. Eller at skadelidte har vesentlig dårligere rettigheter enn etter norsk  ordning. Finnes ikke tilsvarende erstatningsordning, eller den utenlandske ordningen ikke omfatter erstatningskrav som normalt ville blitt dekket i Norge, kan kravet fremmes overfor Kontoret for voldsoffererstatning.

Kontoret for voldsoffererstatning har lagt til grunn at det ikke finnes tilsvarende erstatningsordning blant annet i land som Thailand, Tyrkia, Polen, Romania og Russland.

Oppreisningserstatning er et erstatningskrav som er særlig aktuelt i volds- og overgrepssaker. Denne erstatningsposten omfattes ofte ikke av utenlandske ordninger. I prinsippet kan du da søke om oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Hva gjør du dersom du ønsker å fremme erstatning for vold og overgrep i utlandet?

Der hvor det finnes en erstatningsordning må du først rette kravet mot det aktuelle landets voldsoffererstatningsordning før du eventuelt sender søknad til Kontoret for voldsoffererstatning.

Spania, Hellas, Italia og en rekke andre EU-land har tilsvarende ordninger. Rettigheter vil imidlertid variere fra land til land. En oversikt over hvilke land i EU dette gjelder og hva som erstattes kan du blant annet finne her (https://e-justice.europa.eu/content_if_my_claim_is_to_be_considered_in_this_country-491-en.do).

For land utenfor EU kan man eventuelt kontakte landets ambassade for nærmere opplysninger.

Vår erfaring tilsier at Kontoret for voldsoffererstatning vil kunne avslå din søknad dersom du ikke kan dokumentere at landet ikke har en tilsvarende ordning som kommer til anvendelse, Det samme gjelder hvor det ikke fremgår skriftlig avslag på at den aktuelle ordningen ikke inkluderer den typen erstatningskrav det er fremmet erstatning for. Praksis fra Erstatningsnemnden viser også at det legges avgjørende vekt på hvorvidt kravet er realitetsbehandlet etter den utenlandske ordningen, og ikke hva utfallet av behandlingen ble.

Å kreve voldsoffererstatning fra utlandet er i mange tilfeller komplisert. Vi kan som ledd i en søknad til Kontoret for voldsoffererstatning bistå deg med å fremme krav mot utenlandsk voldsofferordning. Vi har erfaring med volds- og overgrepssaker begått i en rekke land, og vi vet hvordan man skal gå frem.

erstatningsutmåling

Erstatningsutmåling

Av Nyheter, Pasientskade

Erstatningsutmåling

Erstatningssaker deles i ansvarsgrunnlag og erstatningsutmåling. Først når det konstateres at det foreligger et ansvar skal erstatningen utmåles.

Erstatningsutmåling gjøres noe forskjellig alt etter hvilket ansvarsgrunnlag som gjelder. Dersom det foreligger ansvar på grunnlag av bilansvarsloven, pasientskadeloven, eller alminnelig culpaansvar følger utmålingen reglene i Skadeserstatningsloven (13. juni 1969 nr. 26 kapittel 3).

Også utmåling etter voldsoffererstatningsloven skal i følge lovens forarbeider så langt som mulig følge skadeserstatningslovens regler.

Ved yrkesskader utmåles erstatningen etter reglene i lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65 § 13, se mer om det her.

Utgangspunkter

Det overordnede prinsippet ved erstatningsutmålingen er at skadelidte har krav på full erstatning. Erstatningen skal sette skadelidte i den samme økonomiske stilling som om skaden ikke hadde skjedd.

Prinsippet om full erstatning modifiseres ved at skadelidte har en tapsbegrensnings- og innretningsplikt. Skadelidte må i rimelig grad begrense sitt tap ved å innrette sin livsførsel etter skaden.

Videre gjøres det fradrag for ytelser fra det offentlige og for visse forsikringsytelser.

Det er først og fremst det økonomiske tapet som erstattes. Økonomisk tap utgjør i hovedsak inntektstap og merutgifter. Det skilles mellom påført og fremtidig tap (skl 3-1). I tillegg kan det utmåles erstatning for såkalt ikke-økonomiske tap i form av menerstatning (skl §3-2) og oppreisningserstatning §skl §3-5).

Økonomisk tap og menerstatning beregnes ved å benytte spesielle dataprogrammer. De mest brukte er Compensatio og Ejus.

Vi skal her beskrive de enkelte erstatningspostene litt nærmere.

Påført inntektstap

Har du blitt påført inntektstap kan du kreve dette erstattet.

Inntektstap beregnes ved at inntekt med skaden sammenholdes med sannsynlig inntekt uten skaden. Differansen mellom disse vil utgjøre grunnlaget for erstatningen.

Sannsynlig inntekt uten skaden tar utgangspunkt i hvilken inntekt man hadde i årene forut for skaden, hensyntatt eventuelle lønnsendringer i tapsperioden. Normalt vil det gjøres årlige tillegg for forventet lønnsvekst.

Det er nettotapet som erstattes slik at du skal sitte igjen med den samme disponible inntekten som du ville hatt dersom du ikke hadde blitt skadet. Dette innebærer at det gjøres fradrag for fordeler man får på grunn av skaden. Eksempelvis skal det gjøres fradrag for uføretrygd og andre ytelser fra NAV eller pensjoner gjennom arbeidsgiver. Dersom du har sparte utgifter ved ikke lenger være i jobb skal også dette komme til fradrag. Eksempler her er sparte reiseutgifter eller fagforeningskontingent.

Det skal også gis et skattepåslag til dekning av skattebelastningen erstatningen utgjør. I tillegg kommer renter frem til oppgjørstidspunktet.

Fremtidig inntektstap

Erstatning for fremtidig inntektstap skal normalt dekke inntektstap fra oppgjørstidspunktet og frem til pensjonsalder.

Erstatningsutmålingen bygger langt på vei på de samme prinsipper som utmålingen av påført inntektstap. Fastsettelsen av fremtidig inntekt uten skaden bygger i praksis på en vurdering av sannsynlig gjennomsnittlig årsinntekt tenkes skaden borte (basisåret).

Dersom det kan sannsynliggjøres vesentlig inntektsøkning en gang i fremtiden, skal dette hensyntas i beregningene. Det kan eksempelvis bygge på avansementer, lønnstillegg, ansiennitet.

Etter å ha funnet et gjennomsnittlig årstap (basisåret), ganges dette med antall tapsår, for så å omregnes til en engangssum. Dette utgjør den kapitaliserte verdien av erstatningen. For kapitaliseringen benyttes det for tiden en rentefot på 4 %. Ettersom fremtidstapet utbetales som en engangssum skal erstatningsbeløpet neddiskonteres. Dette innebærer at den fremtidige pengeverdien blir omregnet til verdien på oppgjørstidspunktet.

Engangssummen tillegges et skattepåslag som skal dekke inntektsskatt på renter av den formue engangsutbetalingen utgjør og eventuelt formuesskatt på utbetalingen.

I noen tilfeller der fremtidstapet ikke har manifestert seg på oppgjørstidspunktet, men hvor det anses sannsynlig at skaden vil medføre inntektstap en gang i fremtiden, vil det i praksis ofte bli tilkjent såkalt risikoerstatning og/eller yrkesvalgshemming. Erstatningens størrelse fastsettes skjønnsmessig, og nivået skal ifølge rettspraksis være\+ternt. Nivået ligger gjerne i størrelsesorden kr 150 000 til kr 450 000, men i rettspraksis finnes tilfeller hvor det er tilkjent opptil kr 600 000 inklusive skatteulempe (2019).

Merutgifter – påførte og fremtidige

Rimelige og nødvendige merutgifter påført som følge av skaden skal erstattes. Det samme gjelder sannsynlige fremtidige merutgifter.

Aktuelle merutgifter kan være:

  • Behandlingsutgifter, egenandel til lege, fysioterapeut og sykehus
  • Tannlegeutgifter
  • Medisinsk utstyr eller tekniske hjelpemidler
  • Medisiner
  • Transportutgifter, til og fra behandling, mv.
  • Utgifter til pleie og omsorg (sosialmedisinske utgifter) Utgifter med siktemål å skape større trivsel, selvstendighet og uavhengighet i hverdagen. Eksempelvis pleieassistent i hjemmet.
  • Utgifter til boligtilpasning, evt. boligbytte
  • Utgifter til advokat

Ytelser man har rett på fra NAV og HELFO eller andre offentlige etater kommer til fradrag. Man har i utgangspunktet plikt til å utnytte slike offentlige ytelser.

Det skal som hovedregel tilkjennes renter for dekning av påførte merutgifter frem til oppgjørstidspunktet.

Særlig om utgifter til pleie og omsorg (sosialmedisinske utgifter)

Ved de mest omfattende personskadene kan skadelidte bli påført pleie- og omsorgsbehov. Det er særlig aktuelt i saker der skadelidte har fått lammelser eller alvorlige hodeskader. Utgiftene ligger i skjæringspunktet mellom rene medisinske utgifter og menerstatningen. Erstatningsutmåling av utgifter til pleie og omsorg tar utgangspunkt i hva som er rimelig og nødvendig. Ved erstatningsutmålingen står skadelidtes behov sentralt, og skadelidtes nyttiggjøringsevne vil opptre som et hjelpemoment. Nyttiggjøringsprinsippet er imidlertid ikke enerådende, men utgjør én av flere faktorer i en kompleks og bred skjønnsmessig vurdering. Eksempler på slike utgifter kan være dekning av døgnbasert pleieassistent, behov for pleieassistent i forbindelse med feriereiser, eller rett og slett bistand til å komme ut blant venner eller for å delta i fritidsaktiviteter.

Erstatningsbeløpet under denne tapsposten kan fort bli relativt høyt.

Særlig om utgifter til boligtilpasning og boligbytte

Ved alvorligere skadetilfeller kan det bli nødvendig å tilpasse boligen. Har skadelidte blitt sterkt funksjonshemmet eller rullestolbruker kan det derfor bli nødvendig med omfattende ombygging, tilpasning eller påbygging av eksisterende bolig eller at boligen byttes i annen mer funksjonell bolig. Utgiftene må være rimelige og nødvendige som følge av skaden. Ofte utredes tilpasningsbehov og kostnader av egnet arkitekt. Nivået på erstatningen vil i disse tilfeller naturlig nok bli svært høye.

Tapt hjemmearbeidsevne

Tap av evnen til å arbeide i hjemmet er etter skadeserstatningsloven likestilt med inntektstap.

Begrepet omfatter redusert mulighet til å gjøre vanlig husarbeid slik som renhold, matlaging, vasking av klær, og innkjøp. Også omsorg for barn og deres utvikling omfattes, herunder tid som går med til å bringe barn til og fra trening og andre fritidssysler. Uttrykket inkluderer også egeninnsats ved for eksempel arbeid på og vedlikehold av eget hus, hagearbeid og snømåking.

Erstatningsutmåling av tapt evne til arbeid i hjemmet skal i utgangspunktet baseres på hva det koster å leie hjelp til å utføre det arbeid skadelidte ikke lenger makter.

Det er i prinsippet selve evnetapet som skal erstattes, uansett om man rent faktisk påføres utgifter til utførelse av oppgavene eller ikke, og uansett om de oppgaver man tidligere utførte, etter skaden utføres av andre familiemedlemmer. Det er dermed ikke avgjørende om man ikke har dokumentert konkrete utgifter.

I erstatningsutmålingen skal det tas hensyn til offentlige ytelser som kompenserer for tapt hjemmearbeidsevne, herunder kommunal hjemmehjelp.

Det gjelder en omfordelingsplikt der familiemedlemmene må finne seg i et visst ombytte av arbeidsoppgavene seg imellom. Det gjelder imidlertid ikke en merarbeidsplikt for de øvrige husstandsmedlemmer.

Tapsperioden slutter ett sted mellom pensjonsalder og antatt dødsår. Det skal i utgangspunktet foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak. I praksis ligger som hovedregel øvre grense til og med 75 år.

I de aller fleste sakene ligger erstatningsnivået mellom 5 000 og 20 000 kroner i året (2019).

Menerstatning

Dersom du har blitt påført varig og betydelig skade skal det utmåles menerstatning. Menerstatning skal kompensere for tapt livskvalitet, og gis uavhengig av om du har et økonomisk tap. Varig skade innebærer at skaden normalt har vedvart i en periode på minst ti år. Begrepet «betydelig» innebærer at skaden må utgjøre en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent. Fastsettelsen av medisinsk invaliditet gjøres av medisinsk sakkyndig på bakgrunn av invaliditetstabell fastsatt i forskrift.

Beregningen av menerstatningen bygger på medisinsk invaliditetsgrad, alder på skadetidspunktet og folketrygdens grunnbeløp (G).

Det innkreves ikke skatt av menerstatningen.

Oppreisning

Dersom personskaden er forvoldt ved forsett eller grovt uaktsomhet har skadelidte krav på oppreisningserstatning (skl §3-5). Det samme gjelder ved en rekke seksuelle overgrep selv om det ikke konstateres  “personskade” i normal forstand.

Oppreisningen skal erstatte den voldte tort og smerte (lidelsen) og annen krenking eller skade av ikke økonomisk art.

Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. Skyldkravet omfatter imidlertid ikke skadefølgene. Det er tilstrekkelig at skaden var en påregnelige følge av handlingen.

Ved erstatningsutmålingen legges det opp til en bred skjønnsmessig rimelighetsvurdering hvor en lang rekke momenter kan få betydning. Etter gjeldende rett skal det blant annet tas hensyn til handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, den subjektive opplevelsen av krenkelsen, samt arten og omfanget av de påførte skadevirkningene.

Avkortning av et oppreisningsbeløp på grunn av egen medvirkning vil i praksis ikke være aktuelt, da mange av de momenter som tillegges betydning ved avkortningsvurderingen, også er relevante ved vurderingen av oppreisningsbeløpets størrelse.

Nivået på oppreisningen vil i de «normale» skadetilfellene i det alt vesentlige ligge mellom 30 000 kroner og 120 000 kroner (2019). Det kan bli snakk om høyere nivå når hendelsesforløpet kan karakteriseres som særlig brutalt eller hvor skadevirkningene er særdeles omfattende.

På noen områder har det i praksis utviklet seg standardnivåer for erstatningsutmåling. For eksempel kan nevnes voldtekt til samleie hvor standardnivået for tiden er 150 000 kroner (2019).

Oppreisningserstatningen er i utgangspunktet skattefri.

Kravet på oppreisning kan gå over i arv dersom det er godkjent, eller gjort gjeldende ved søksmål før skadelidte dør.

Våre advokater er spesialisert på erstatningsutmåling, og har bred erfaring i å fremme erstatningskrav. Har du spørsmål rundt erstatningsutmåling i din sak, ta kontakt for uforpliktende og gratis førstehåndsvurdering.

Vold på jobben? Kontakt advokat.

Utsatt for vold på jobben?

Av Nyheter, Voldsoffererstatning, Yrkesskade

Ingen skal måtte oppleve å bli utsatt for vold, overgrep eller alvorlige trusler på arbeidsplassen. Undersøkelser viser likevel at svært mange i Norge hvert år utsettes for vold på jobben. Og trenden er økende.

De mest voldsutsatte yrkesgruppene finnes i helse- og sosialsektoren. Det gjelder eksempelvis sykepleiere, vernepleiere og miljøarbeidere, spesielt innen psykiatrien. Også politi, vektere, og lærere er mer utsatt. Vi får også en del henvendelser fra dørvakter, offentlige ansatte, drosjesjåfører og bussjåfører. Forskning viser dessuten at flere kvinner enn menn rammes.

Vold på jobben omfatter all fysisk og psykisk vold, overgrep eller trusler fra andre arbeidstakere, kunder, pasienter, brukere, elever, mv.

Det har kommet nye bestemmelser i arbeidsmiljølovgivningen som skal trygge ansattes arbeidshverdag. Det stilles nå klarere krav til hvordan arbeidsgivere skal forebygge og håndtere vold og trusler. Selv mye gjøres for å forebygge vold i arbeid, rammes fortsatt mange.

Hva gjør du om du har blitt utsatt for vold på jobb?

Det første du bør gjøre er å melde fra til arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere har opprettet interne meldings- og oppfølgingsrutiner. Videre må det sendes melding om yrkesskade til NAV og til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Arbeidsgiver har plikt til å sende slik melding til NAV. Hvis arbeidsgiver ikke har gjort det, kan du melde skaden selv. En yrkesskade må som hovedregel meldes til NAV senest innen ett år etter at voldshendelsen fant sted. I mer alvorlige tilfeller skal voldshendelsen også meldes til Arbeidstilsynet og Politi. Selv om disse sakene i utgangpunktet behandles etter yrkesskadeforsikringen, kan det i tillegg være aktuelt å melde til Kontoret for voldsoffererstatning, se mer under.

For mer geneell informasjon om hva du bør gjøre dersom du har vært utsatt for yrkesskade kan du lese her.

Voldsskader kan få store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Du bør derfor også vurdere å ta kontakt med advokat. Rimelige og nødvendige advokatutgifter dekkes som hovedregel av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved betydelig skade kan det også være grunnlag for oppnevning av bistandsadvokat på statens bekostning, Se mer om dette under «bistandsadvokat».

Hvilke dekninger gjelder?

Yrkesskadeforsikring

Den primære dekningen ved vold på jobben er yrkesskadeforsikringen. Alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere.

Yrkesskadeforsikringen gjelder for voldsskader påført i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden. I enkelte saker kan det derfor bli spørsmål om voldshendelsen har tilstrekkelig tilknytning til arbeid til å anses falle innenfor yrkesskadeforsikringens dekningsområde.

Mobbing og trakassering fra arbeidskolleger som pågår over tid faller som hovedregel utenfor yrkesskadeforsikringens anvendelsesområde. Blir forholdet ansett som enkeltstående hendelser pågått i en kortere tidsbegrenset periode, og kan det likevel anses å falle innenfor.

Som hovedregel har det ikke betydning dersom man uaktsomt har medvirket til yrkesskaden.

Yrkesskadeforsikringen dekker påført inntektstap og påførte utgifter, samt fremtidig inntektstap (grunnerstatning) og framtidige merutgifter, menerstatning og erstatning til etterlatte.

Ved yrkesskader skal behandlingsutgifter dekkes av folketrygden dersom NAV har godkjent skaden som yrkesskade. Dette gjelder også nødvendige utgifter til tannlege, jf. folketrygdloven § 5-25. Yrkesskadeforsikringen skal dekke eventuelle tannlegeutgifter utover det NAV/HELFO refunderer.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke dine nødvendige og rimelige utgifter til advokat.

Yrkesskadeforsikringen hjemler ikke rett på såkalt oppreisningserstatning. Dette kravet må i tilfelle søkes dekket gjennom voldsoffererstatningsordningen, se under.

Erstatning ved yrkesskade er delvis standardisert, og skiller seg noe fra erstatningsutmåling etter alminnelige skadeserstatningsregler.

Mange arbeidsgivere har tegnet utvidet dekning som gir erstatning utover den lovpålagte forsikringsdekningen.

Du kan lese mer om yrkesskadeforsikring her.

Voldsoffererstatning

Voldsoffererstatning er en statlig erstatningsordning for de som har vært utsatt for vold, ran, seksuelle overgrep eller andre straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet.

Voldsoffererstatningsordningen er subsidiær andre kompensasjonsordninger. Dette betyr at ditt tap må være forsøkt dekket gjennom andre offentlige ytelser eller forsikringer før erstatning kan gis. Slike ordninger kan for eksempel være yrkesskadeforsikring, ulykkesforsikringer og uføreforsikringer, eller offentlige ytelser fra NAV og HELFO. Et aktuelt eksempel er utgifter til tannlege.

Ettersom voldsofferordningen er subsidiær, må den som har blitt utsatt for vold på jobben rette erstatningskravet for økonomisk tap til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap.

Hovedregelen for erstatningsutmålingen er at voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4 første ledd. Ordlyden samsvarer med skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd, og erstatningsutmålingen etter voldsoffererstatningsloven skal i følge lovens forarbeider så langt som mulig følge alminnelige skadeserstatningsregler. Dette innebærer at utmålingen etter voldsofferordningen kan skille seg noe fra utmålingen etter yrkesskadeforsikringsloven.

Yrkesskadeforsikringen dekker ikke krav om oppreisningserstatning. Slike krav må i tilfelle rettes mot skadevolder direkte eller overfor Kontoret for voldsoffererstatning.

Oppreisningsbeløpet varierer blant annet ut i fra skyldgrad, voldens grovhet og de skadevirkninger som er påført. Som regel ligger erstatningsnivået for oppreisning for kroppskrenkelser og kroppskader i størrelsesorden 20 000 – 80 000 kroner (2019). I ranstilfeller kan det bli snakk om noe høyere erstatning, i alle fall dersom det er benyttet skytevåpen.

Det er som hovedregel et vilkår for voldsoffererstatning at man har anmeldt forholdet til politiet, og at man svarer bekreftende dersom politiet spør om man ønsker erstatningskravet tatt med i en eventuell straffesak. Det er derimot ikke avgjørende om straffesaken blir henlagt eller ikke.

Har du medvirket til voldsskaden vil erstatningen kunne settes ned – enten helt eller delvis. Du kan lese mer om medvirkning her.

Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.

HTA- tariffbestemte forsikringer

Er du ansatt i stat eller kommune kan du i tillegg være omfattet av forsikringsordninger fastsatt i Hovedtariffavtalen (HTA).

Man får ikke oppgjør etter både tariffavtalen og obligatorisk yrkesskadeforsikring. Det legges opp til at man kan velge oppgjør etter den ordningen som gir best uttelling i den konkrete saken. En erfaren personskadeadvokat vil kunne hjelpe deg med å beregne hvilken dekningsordning som er gir best uttelling for deg.

Enkelte tariffestede ordninger har utvidet dekningsområde i forhold til vanlig yrkesskadeforsikring, eksempelvis ved at den også skal gjelde for skader som følge av vold eller trusler fra klient, bruker, elev eller lignende på fritiden.

Trygdeytelser

Godkjenner NAV voldsskaden som yrkesskade, kan du ha krav på trygdeytelser. Flere ytelser gis etter gunstigere regler enn vanlig.

Etter folketrygdloven § 5-25 skal det ytes full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av yrkesskaden.

I tillegg dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport. Utgiftene godtgjøres etter billigste forsvarlige reisemåte, samt nødvendige utgifter til kost og losji under reisen.

Etter langvarig trygdepraksis anses briller omfattet av begrepet “hensiktsmessige hjelpemidler. Nødvendige utgifter til briller ved yrkesskade kan derfor dekkes etter § 5 – 25. Det er et vilkår at synssvekkelsen har direkte sammenheng med yrkesskaden og nødvendiggjør behovet for briller.

For tapt inntekt ytes sykepenger i inntil ett år, arbeidsavklaringspenger, og eventuell uføretrygd ved varig arbeidsuførhet. Her gjelder spesielle regler som blant annet gir ytelser ved uføregrader ned til 30 prosent.

NAV yter menerstatning dersom skaden er varig, og utgjør en medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer.

Trygdeytelser vil langt på vei bli samordnet med erstatningen du får etter yrkesskadeforsikring, eventuelt etter voldsoffererstatningsordningen.

Vi har bistått mange personer med erstatningskrav etter å ha vært utsatt for vold på jobben. Ingen saker er like. Ta kontakt i dag for gratis og uforpliktende førstehåndsvurdering av din sak.

Whiplash / nakkesleng. Kontakt erfaren advokat snarest etter ulykke.

Nakkesleng (whiplash) etter påkjørsel bakfra – dette bør du vite

Av Nyheter, Trafikkskade

Påkjørsel bakfra er en av de hyppigst forekomne trafikkulykker vi har her i landet. Mange sliter med helseplager etter å ha vært innvolvert i en slik trafikkulykke. Nakkesleng eller whiplash er blant de vanligste komplikasjonene som oppstår.

Hvem har ansvaret ved påkjørsel bakfra?

Skylden for påkjørsel bakfra påhviler som oftest den bakenforliggende bil som ikke klarer å stoppe i tide.
Det finnes imidlertid unntak. Dersom bilen foran har foretatt en uventet oppbremsing uten trafikal grunn kan ansvaret bli ilagt forankjørende. Enten helt eller delvis. Det kan eksempelvis være aktuelt når forankjørende uventet bremser for å hilse på en bekjent eller brått får stans grunnet teknisk feil på bilen. Bevisbyrden påhviler bakenforliggende bil og kan i mange tilfeller være vanskelig å oppfylle.

Hva gjør du dersom du har blitt påkjørt bakfra?

Er det alvorlig skade, ring etter ambulanse. Ved personskade av betydning skal politiet kontaktes. Fyll ut felles undertegnet skademelding dersom du er i stand til det. Husk å krysse av for personskade i skademeldingen. Ta gjerne bilder av kjøretøy og skadested. Er det uenighet om ansvarsforholdet, ta navn og telefonnummer til eventuelle vitner.  På grunn av de utfordringene som ligger i bevisføring for årsakssammenheng ved nakkeslengskader er det viktig at du er ekstra påpasselig med å oppsøke lege. Konsulter lege rett etter ulykken, og senest innen 72 timer. Følg også opp med jevnlige legekonsultasjoner videre i skadeforløpet slik at du får dokumentert vedvarende plager og symptomer.

Meld fra om personskade til bilforsikringsselskapet. Som oftest vil det være det selskapet som forsikret bilen som er skyld i ulykken. Er bilen ukjent eller uten gyldig forsikring kan melding sendes til Trafikkforsikringsforeningen (Tff). Det mange ikke vet er imidlertid at du fritt kan velge å forholde deg til eget bilforsikringsselskap dersom du ønsker det. Det er forskjell på hvordan de ulike forsikringsselskapene behandler skadesaker, og det kan være gode grunner til å la eget forsikringsselskap ta skadesaken.

Du kan lese mer om hva du bør gjøre her (huskeliste ved personskade etter trafikkulykke)

Hvilke skader kan oppstå?

Nakkesleng (whiplash)

Den vanligste skaden ved påkjørsel bakfra er såkalt nakkesleng eller whiplash. Nakkesleng er i realiteten ikke en beskrivelse av selve skaden, men av skademekanismen. Med andre ord gir det uttrykk for en bestemt måte skaden inntrer på ved at hodet kastes bakover for så etter en «knekk» farer fremover. Denne skademekanismen kan sammenlignes med bevegelsen i en piskesnert. Skaden oppstår ved at bløtdelene i nakken blir overstrukket på grunn av plutselig kraftpåvirkning. Den akutte nakkeslengskaden betraktes som en forstuing av nakken.

I kraftige påkjørsler bakfra kan det oppstå brudd i nakkevirvler og alvorlig nerveskade. Dette hører heldigvis til sjeldenhetene.

Typiske symptomer etter nakkesleng er stivhet og smerter i nakke, skuldre og øvre del av ryggen. Man kan også oppleve nummenhet og prikninger ut i armer og hender. Plagene er gjerne ledsaget av hodepine, svimmelhet, kvalme, øresus, og synsforstyrrelser. Ofte beskriver den som har vært utsatt for nakkesleng også kognitiv svikt. Kognitiv svikt er en samlebetegnelse på svikt i mentale funksjoner vi er avhengig av i det daglige. Det kan blant annet være konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, økt trettbarhet og irritabilitet.

Mange opplever langvarige plager etter nakkesleng og risikerer å utvikle såkalt whiplashsyndrom.

Plager etter nakkesleng kan være lumske. Ofte kan det gå lang tid før man blir klar over plagene. Dette benevnes ofte om senskader. Egentlig dreier det seg ikke om det – skaden har for så vidt allerede skjedd. For noen vil ikke skaden gi plager eller symptomer før man er tilbake i jobb, og over noe tid har utsatt nakke/hode for påkjenninger og stress. Som du vil se under er det imidlertid svært viktig bevismessig at man oppsøker lege så fort man merker plager.

Hodeskade

Selve nakkeslengmekanismen kan også ryste hodet så kraftig at det oppstår skade. Det vil da kunne oppstå hjernerystelse. De vanligste symptomene ved hjernerystelse er besvimelse og at man får en periode med hukommelsestap etter ulykken. Hjernerystelse kan i noen tilfeller gi varig kognitiv svikt.

Mer åpenbare skader oppstår når hodet støter inn i ratt eller interiør. Da er faren stor for alvorlige knusningsskader og hjerneskade.

Hva må til for å få erstatning nakkesleng (whiplash)?

Her som ellers i erstatningsretten er det tre grunnvilkår som må være oppfylt. Det må foreligge ansvarsgrunnlag (trafikkulykken), skade og årsakssammenheng.

Særlig kravet til årsakssammenheng medfører betydelige bevismessige utfordringer når det gjelder erstatning etter nakkesleng eller whiplash.

Krav til årsakssammenheng ved nakkeslengskade (whiplash)

Utgangspunkter

Gjeldende rett stiller krav om at det foreligger årsakssammenheng mellom anførte plager og trafikkulykken. Utgangspunktet ved vurderingen av faktisk årsakssammenheng, er at ulykken må ha vært «en nødvendig betingelse» for skaden, og at påkjørselen «har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den», jf. Rt-1992-64 side 70. I tillegg stilles krav til påregnelighet og adekvans. Du kan lese mer om dette her (Nærmere om kravet til årsakssammenheng).

Allment akseptert medisinsk viten

Vurderingen av årsakssammenheng og skadeomfang tar utgangspunkt i «allment akseptert medisinsk viten» jf. Rt-1998-1565. Det vil være den medisinske kunnskapen om nakkeslengskader som til enhver tid råder. Legevitenskapen på dette området er fortsatt under utvikling, og det vil kunne endres etter hvert som forskning gir flere svar. Plager etter nakkesleng er fortsatt omstridt blant leger. Dette gjelder særlig spørsmålet rundt skademekanismer og årsaksforhold. De plagene som erfaringsmessig ofte inntreffer – hodepine og nakkesmerter- lar seg gjerne ikke konstatere gjennom objektive funn, og rammer dessuten en stor andel av befolkningen uavhengig av om man har vært utsatt for ulykke eller ikke. Vurderingen av årsak og skade må derfor i stor grad baseres på skadelidtes egen forklaring. Av den grunn er det flere leger som hevder at det strengt tatt ikke finnes noen påviselig årsakssammenheng mellom nakkesleng og varige plager. I stedet anses slike plager å ha sin forklaring i psykiske, eller såkalt bio-psyko-sosiale forhold.

Fire kriterier for faktisk årsakssammenheng

Fordi det er så stor medisinsk usikkerhet rundt årsaksmekanismene ved nakkesleng stiller gjeldende rett strenge krav til å kunne konstatere faktisk årsakssammenheng. Det tas utgangspunkt i fire grunnvilkår, jf. Rt-2010-1547, Rt-1998-1577. Disse fire kriteriene kan kort oppsummeres slik:

  • For det første må det aktuelle traumet (ulykken) ha hatt tilstrekkelig skadevoldende evne.
  • For det andre må det foreligge akutte symptomer på skade i form av nakkesmerter innen to til tre døgn (72 timer).
  • For det tredje må det foreligge brosymptomer, altså sammenhengende plager fra traumet inntraff til en eventuell kronisk senfase.
  • Og for det fjerde må det foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng.

Nærmere om skadeevnen

Generelt kan man si at jo høyere energi som blir utløst i kollisjonen, desto større er skadeevnen. Det er selve hastighetsendringen på bilen du sitter i som er avgjørende. Energien vil særlig avhenge av hastigheten, størrelsen og tyngden på den bakenforliggende bilen. I rettspraksis har man vært tilbakeholdne med å oppstille en absolutt nedre grense for skadevnen. Men kollisjoner hvor en stillestående bil blir påkjørt bakfra av en annen bil med en hastighet under 10-15 km/t anses bare helt unntaksvis å resultere i forbigående helseplager, og nesten aldri varige, jf.

Skadeevnen i en påkjørsel bakfra kan i tillegg forsterkes av andre forhold. Slike forhold kan være hvor

  • Hodet var snudd til en av sidene
  • Bilen du satt i hadde tilhengerfeste
  • Nakkestøtten var feil innstilt
  • Du var uforberedt på sammenstøtet
  • Bilen din stod helt stille, og evt at bremsene var på
  • Bilen du satt i var vesentlig mindre/lettere/mindre robust enn bilen bak

Det kan også være forhold ved deg selv som gjør at du er særlig sårbar for skade etter påkjørsel bakfra. Personer som allerede før trafikkulykken hadde plager i nakke eller hode eller hadde psykiske plager, har vist seg å være mer utsatt enn andre. Det samme gjelder når den generelle helsetilstanden på skadetidspunktet var svekket av sykdom eller høy alder, eller at du befant deg i en vanskelig/belastende livssituasjon. Det har også vist seg at kvinner er mer utsatt for å utvikle nakkeskade enn menn.

Akuttsymptomer

Fordi det stilles så strenge krav til at symptomene i tid må ha oppstått nært opp til ulykken, er det viktig at man oppsøker lege så raskt som mulig, og senest innen de angitte 72 timer. Gjør man ikke det, kan det lett oppstå bevisutfordringer.

Om ikke kriteriene er strenge nok som de er opplever vi også at forsikringsselskaper fortolker og praktiserer kriteriene enda strengere enn det gjeldende rett gir adgang til. Dette er selvfølgelig feil, og det kan virke som om noen selskaper/saksbehandlere bevisst spekulerer i at skadelidte ikke kjenner til reglene. Det er gjerne de samme forsikringsselskapene og saksbehandlerne som går igjen.

Krav til bevis

Det er den om vil fremme krav om erstatning etter en påkjørsel bakfra som har bevisbyrden. Det innebærer at du må fremlegge dokumentasjon som viser at vilkårene for erstatning er oppfylt. Beviskravet er vanlig sannsynlighetsovervekt. Det vil si at det er mer enn 50 % sannsynlighet for at et bestemt faktum er tilstede. Et faktum må med andre ord fremstå som mer sannsynlig enn at det ikke er det. Ikke sjelden byr det på betydelige utfordringer å oppfylle bevisbyrden ved nakkeslengskade. I en del saker opplever vi også at forsikringsselskapet opererer med for streng bevisbyrde.

Hva kan man forvente i erstatning?

Utgangspunkt – Full erstatning

Dersom man har sannsynliggjort nakkeslengskade som følge av påkjørsel bakfra vil det overordnede prinsippet være at man har krav på full erstatning. Det innebærer at man hverken skal tjene eller tape på skaden. Først og fremst er det det økonomiske tapet du lider som skal erstattes. Aktuelt her er erstatning for påført og fremtidig inntektstap, samt påførte og fremtidige merutgifter (skl §3-1). Likestilt med inntektstap er tap i evnen til å utføre arbeid i hjemmet (hjemmearbeidstap). Det er selve evnetapet uavhengig av hvilke utgifter man faktisk har for å dekke behovet for hjelp som skal dekkes. Videre skal rimelige og nødvendige merutgifter dekkes. For de fleste vil det være utgifter til behandling, medisiner og transport. For andre kan det også dreie seg om utgifter til pleie og omsorg eller boligtilpasning.  I tillegg kan det kreves erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Er skaden varig og betydelig vil man dermed ha rett på menerstatning (§3-2). Dette er langt på vei en standardisert erstatning fastsatt blant annet ut fra invaliditetsprosent og G-beløpet på oppgjørstidspunktet. Dersom påkjørsel bakfra skyldes grov uaktsomhet kan det bli snakk om såkalt oppreisningserstatning (§3-5).

Minnelig erstatningsoppgjør

Mange saker gjøres opp ved at det inngås minnelig avtale med forsikringsselskapet. Man løsriver seg gjerne noe fra den strenge juss, og forsøker forhandle frem et erstatningsoppgjør som begge parter kan akseptere. Fordelen med dette er at man får raskere og smidigere erstatningoppgjør. Oppgjøret vil fortsatt anses å utgjøre «full erstatning». Det må imidlertid tas hensyn til prosessrisiko og bevisesituasjon på oppgjørstidspunktet.

Du kan lese mer om erstatningsutmåling etter skadeserstatningsloven her.

Bør du kontakte advokat?

Nakkesleng byr på kompliserte faktiske og rettslige vurderinger, og skaden kan få store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Vi anbefaler derfor at du konsulterer advokat med erfaring fra slike saker – gjerne tidlig i skadeforløpet. Mange advokater tilbyr gratis førstehåndsvurdering av saken, og forsikringsselskapene er forpliktet til å dekke dine nødvendige utgifter til advokat i forbindelse med saksbehandlingen.

Erfaring viser at jo lenger du venter med å ta tak i saken, jo vanskeligere blir det å få den erstatningen du har krav på.

Les mer om hvorfor du bør benytte deg av spesialisert personskadeadvokat her.

Kjemp for din erstatningssak

Det lønner seg å kjempe II – Fra kr 600 000 til kr 3 500 000 i erstatning

Av Nyheter

Det lønner seg å kjempe. Vår klient fikk økt erstatningen fra kr 600 000 til kr 3 500 000 etter åtte års kamp.

Vår klient ble uforskyldt skadet i en trafikkulykke i 2011. Et møtende kjøretøy kom over i hennes kjørefelt og frontkolliderte. Klienten satt fastklemt i vraket i over en time før redningsmannskapet klarte å skjære henne løs. Hun ble fraktet til sykehus hvor det blant annet konstatert flere knusningsbrudd i ankel. Etter hvert utviklet det seg brennende hudsmerter (nevrodystrofi) i foten. Hun fikk innsatt smertepumpe, og måtte gjennom flere operative inngrep med blant annet innsetting av plate og skruer. Det ble også konstatert klare symptomer på posttraumatisk stress syndrom (PTSD).

Klienten gikk først på sykepenger i ett år, og deretter arbeidsavklaringspenger i fire år. Etter det avslo NAV ytterligere stønad.

På vegne av klienten ble det fremsatt krav på erstatning. Selskapet avslo. Man fikk imidlertid selskapet med på å  innhente spesialisterklæring. Spesialisten konkluderte med varig medisinsk invaliditet på 30 %.

Etter at spesialisterklæringen forelå fremsatte selskapet et «skambud» på kr 600 000 som fullt og endelig erstatningsoppgjør. Selskapet begrunnet dette i hovedsak med at det var andre årsaker til at hun ikke var tilbake i arbeid, og at tapet ikke var sannsynliggjort. Etter råd fra oss, avslo klienten. Til tross for inngående forhandlinger med selskapet kom man ikke til enighet.

Parallelt med dette søkte klienten om uføretrygd. Dette ble avslått , og senere opprettholdt av NAV klageinstans. Vedtaket ble påanket til Trygderetten som stadfestet vedtaket.

Klienten var på skadetidspunktet etablert i enebolig sammen med ektemann og barn. Trafikkulykken førte imidlertid også med seg problemer i samliv og økonomi. Det hele endte med separasjon, og fordi hun hverken fikk erstatning eller støtte fra NAV ble hun nødt til å flytte inn i en campingvogn.

Selskapet påberopte seg etter hvert foreldelse, og man ble på vegne av klienten tvunget til å ta ut forliksklage. Behandlingen i Forliksrådet førte heller ikke saken nærmere en løsning, og man tok ut stevning. Man fikk tingretten med på å oppnevne medisinsk sakkyndig. Den rettsoppnevnte sakkyndige konkluderte nå med en varig medisinsk invaliditet på hele 50%.

I tiden før saken skulle opp for tingretten ble det holdt inngående forhandlinger. Men heller ikke dette førte frem.  Men kun dager før saken skulle opp for tingretten la imidlertid selskapet seg flat. Klientens krav som nå beløp seg på hele kr 3 500 000 ble akseptert. Klienten hadde da kjempet i åtte år for rett erstatning.

Til historien hører også at NAV gjenopptok uføresaken, og at hun ble innvilget full uføretrygd.

Denne saken er nok et eksempel på hvor viktig det er å ikke gi seg.

Få rett erstatning til rett tid. Advokatfirmaet Sandgrind Ellefsen AS er spesialisert på forsikringsoppgjør etter trafikkulykker. Våre personskadeadvokater har mer enn 25 års erfaring, og er ett av landets ledende advokatfirmaer på området.

Ring 22 41 21 21 eller benytt kontaktskjema for gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Påkjørt i fotgjengerfelt? Få erstatning.

Påkjørt i fotgjengerfelt?

Av Nyheter, Trafikkskade

Påkjørt i fotgjengerfelt?

Har du blitt påkjørt i fotgjengerfelt har du som hovedregel krav på erstatning fra forsikringsselskapet til kjøretøyet. Ansvaret for skade på fotgjengere er i utgangspunktet objektivt, og man trenger ikke påvise skyld annet enn at bilen har kjørt på deg mens du befant deg i eller i umiddelbar nærhet til fotgjengerfeltet.

Advokatfirmaet Sandgrind Ellefsen AS har lang erfaring med erstatningsoppgjør etter påkjørsel av gående i gangfelt, og er ett av landets ledende advokatfirmaer innen personskadeerstatning.

Kontakt oss for gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Erstatningsutmåling etter påkjørsel av fotgjenger

Erstatningen ved påkjørsel av fotgjenger skal utmåles etter skadeserstatningsloven. Bestemmelsen gir rett på erstatning for påført og fremtidig inntektstap, påført og fremtidige merutgifter , menerstatning ved betydelig skade, samt oppreisningserstatning. jf. skadeserstatningsloven §§ 3-1,3-2 og 3-5.  Som skadelidt har man i utgangspunktet krav på full erstatning. Du kan lese mer om erstatningsutmåling her.

Særlig om oppreisningserstatning

Dersom påkjørsel skyldes grov uaktsomhet fra førerens side kan du ha krav på oppreisning. Skadeserstatningsloven § 3-5 gir hjemmel for å pålegge den som med grov uaktsomhet har «voldt skade på person».

For at handlemåten skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig. Skadevolder må være vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet. Det skal foretas en bred skjønnsmessig vurdering av handlemåten.

Utgangspunktet er at det gjelder en streng aktsomhetsnorm for bilførere . Dette på grunn av det store skadepotensialet knyttet til bilkjøring.  Selv et øyeblikks uoppmerksomhet kan få fatale følger. Utgangspunktet er derfor at bilføreren – så langt som praktisk mulig – kontinuerlig har oppmerksomheten rettet mot trafikken. Aktsomhetsplikten illustreres også av at vegtrafikkloven § 3 nå pålegger trafikantene å opptre slik at det «ikke kan oppstå fare».

Aktsomhetskravet skjerpes ytterligere ved kjøring nær oppmerket fotgjengerfelt. Trafikkreglene § 9 fastsetter at kjørende har vikeplikt for gående «som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det». Bilføreren skal altså ikke bare holde øye med om noen befinner seg i fotgjengerfeltet, men også med om noen er i ferd med å gå ut i det.

Etter skadeserstatningsloven § 3-5 skal retten utmåle oppreisningserstatning til det den «finner rimelig». Det skal gjelde for den voldte tort og smerte (lidelsen) og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Loven legger opp til en skjønnsmessig helhetsvurdering. Etter rettspraksis skal det tas hensyn til handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, den subjektive opplevelsen skadelidte har hatt, samt arten og omfanget av de påførte skadevirkningene.

Er du anklaget for forsikringssvindel? Kontakt advokatfirma Sandgrind Ellefsen for hjelp.

Ny rapport viser rekordmye forsikringssvindel i 2017

Av Nyheter
Finans Norge har nå utgitt svindelrapport for 2017. Den viser at det ble begått forsikringssvindel for omlag 428 millioner kroner. Aldri før har det blitt avdekket så mange sviksaker. I følge rapporten er de groveste svindelsakene knyttet til uføreforsikringer. Ser man derimot på antall saker, begås det mest svindel innen skadeforsikring, herunder reiseforsikring, bilforsikring og innbo.

Read More

Smertesyndrom (CRPS) etter håndleddsbrudd

Vår klient fikk erstatning for smertesyndrom (CRPS) etter feilbehandling av håndleddsbrudd.

Av Pasientskade

Sakens bakgrunn om smertesyndromet som oppstod er at A er 53 år gammel. 6. desember 2011 falt A og fikk bruddskader i venstre håndledd. Bruddet hadde en feilstilling som ble reponert ved Akershus universitetssykehus, Lillestrøm sykehus, og pasienten fikk lagt på gips samme dag. Gipsen ble byttet to ganger i behandlingsperioden. Den 9. februar 2012 ble det konkludert med at A hadde fått komplekst regionalt smertesyndrom (Complex Regional Pain Syndrome, «CRPS»), tidligere kalt refleksdystrofi.

Read More
Advokatfirmaet Sandgrind Ellefsen
Vi vurderer din sak helt gratis. Din sak sendes inn kryptert og forblir privat behandlet hos oss.


    Du aksepterer vår personvernerklæring ved å sende inn dette skjemaet.