Gjenopptak av personskadesak

Gjenopptak av personskadesak

Selv om en personskadesak er avsluttet, er det en viss adgang til å få den gjenopptatt for ny vurdering. Det forutsettes imidlertid at en rekke vilkår er oppfylt. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende vurdering dersom du lurer på om du har krav på gjenopptak av din personskadesak.

Erstatningsoppgjør er i utgangspunktet bindende og endelig

Et avsluttet erstatningsoppgjør er i utgangspunktet bindende og endelig. Dette gjelder også for inngått avtale om oppgjør i en personskadesak. Dette innebærer at hver av partene har risikoen for egne forutsetninger, også for etterfølgende forhold. Det er for eksempel forutsatt i oppgjøret at skadelidte er 50% ufør, men senere forverres uføregraden til 100%. Dersom forutsetningene som ble lagt til grunn for en personskadesak har endret seg, oppstår spørsmål om rett til gjenopptak og revisjon av erstatningsoppgjøret.

Rett til gjenopptak kan baseres på avtale eller lov. Lovbestemt adgang til gjenopptak finnes i skadeserstatningsloven 3-8 og avtaleloven §36. For yrkesskadesaker finnes en særregel om etteroppgjør i Yrkesskadeforskriften § 5-1. I det videre beskrives litt nærmere de ulike grunnlagene.

Når kan du kreve gjenopptak av din personskadesak?

Avtalebasert gjenopptak

Når erstatningsoppgjøret i en personskadesak er basert på avtale, kan det ha blitt inntatt forbehold om rett til gjenopptak. Eksempelvis at det er tatt forbehold i akseptbrevet om ny behandling «dersom skadelidte faller ut av arbeidslivet». Adgangen til å ta slike forbehold følger av det alminnelige prinsippet om avtalefrihet. En erfaren advokat vil gjerne forsøke få inn forbehold som gir klienten en videre adgang til gjenopptak enn det som følger av loven.

Det kan også foreligge såkalte «skjulte forbehold». Dette omfatter tilfeller hvor partene har uttrykt klare felles forutsetninger for hva oppgjøret er ment å gjelde, og at det må forstås slik at etterfølgende omstendigheter som ikke omfattes av disse felles uttrykte forutsetningene gir grunnlag for ytterligere erstatning.

Forutsatt at det er tatt forbehold i oppgjørsavtalen vil det nærmere innholdet måtte tolkes. I utgangspunktet kommer de alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper til anvendelse. Det skal foretas en helhetsvurdering, blant annet ut fra skadelidtes og motpartens opplysninger, formuleringene i korrespondanse, mv.

Ved tolkningen kan det også bli aktuelt å se hen til bakgrunnretten.  Et eksempel finnes i LB-2001-2226. Her formulerte advokaten seg slik i akseptbrevet: «Det taes imidlertid som vanlig forbehold om gjenopptakelse etter vanlige gjenopptakelsesregler dersom klientens fremtidige situasjon skulle bli vesentlig endret og at endringene kan tilbakeføres til bilulykken i desember 1991.». Retten la til grunn at forbeholdet gav rett til gjenopptak og revisjon utover det som følger av avtaleloven § 36, ettersom forbeholdet, som allerede følger av bestemmelsen, ellers ville ha liten selvstendig rettslig betydning.

Det må trekkes en grense mellom ny behandling av et krav og et nytt krav. I så fall vil et krav under erstatningsposten som ikke er tatt med i den opprinnelige oppgjørsavtalen anses som et nytt krav. Det nye kravet omfattes ikke av begrensingene for gjenopptak. Skadelidte har eksempelvis inngått avtale om erstatning for inntektstap og merutgifter, men ikke for ménerstatning fordi invaliditetsgraden var lavere enn 15 %. Et fullt og endelig oppgjør om fremtidig inntektstap og merutgifter hindrer da ikke for at det senere fremsettes krav om ménerstatning dersom medisinsk invaliditet har blitt 15 % eller høyere. Det vil også kunne bli ansett som et nytt krav når skadelidte fremmer krav om erstatning for påført inntektstap, og hvor det tidligere bare er foretatt erstatningsoppgjør for fremtidig inntektstap.

Gjenopptak etter skadeserstatningsloven § 3-8

Den sentrale lovbestemmelsen om gjenopptak og revisjon av oppgjør i personskadesaker er skadeserstatningsloven. § 3-8.

Skadeserstatningsloven § 3-8 gir grunnlag for gjenopptak og revisjon av erstatningsoppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter.

Bestemmelsen oppstiller tre vilkår. Det må foreligge en «forverring av skadelidtes helse». Denne forverringen må «rokke ved» det som ble lagt til grunn for erstatningsoppgjøret, og det må i tillegg være «en klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning».

Bestemmelsen omfatter de tilfeller hvor den rent fysiske eller medisinske helseutvikling har utviklet seg annerledes enn det som ble lagt til grunn ved oppgjøret. For eksempel der det oppstår alvorlige senskader av en annen karakter enn det som ble forutsatt, eller skaden er blitt mer alvorlig enn antatt. Bestemmelsen omfatter ikke tilfeller hvor personskadens konsekvenser for skadelidtes ervervsevne viser seg å bli vesentlig annerledes enn forutsatt i oppgjøret. For eksempel at det senere anses å foreligge en annen uførhetsgrad på grunn av endrede forhold på arbeidsmarkedet, jf. Ot.prp.nr.51 (2004–2005) side 507 flg.

Begrepet «rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret» omfatter situasjoner der det inntrer en skadeutvikling som i type og/eller omfang avviker fra den som ble sannsynliggjort ved erstatningsoppgjøret. Uttrykket «rokke ved» kan språklig forklares som forandre eller svekke.

Helseforverringen må gi rett til en «vesentlig høyere erstatning». Hvor mye som eksakt kreves for at vesentlighetskriteriet er oppfylt, fremgår ikke av lovbestemmelsen eller forarbeidene. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av om det vil medføre betydelig økning i erstatningen. Det kreves «klar sannsynlighetsovervekt» for at helseforverringen gir rett til vesentlig høyere erstatning.

Skl. § 3-8 har et vidt anvendelsesområde, og gjelder uavhengig av om erstatningsoppgjøret er fastsatt ved rettskraftig dom, utenrettslig avtale eller rettsforlik.

Du finner link til bestemmelsen her.

Gjenopptak av personskadesak etter avtaleloven §36

Den store hovedregel er som nevnt at avtaler er bindende. I noen saker oppstår det imidlertid etterfølgende forhold som gjør at forutsetningene partene la til grunn da oppgjørsavtalen ble inngått ikke lenger er riktige. Dersom forutsetningsbristen gjør at oppgjørsavtalen gir for lav erstatning og den i ettertid fremstår som urimelig og ubalansert oppstår spørsmålet om gjenopptak og revisjon av personskadesaken etter avtaleloven § 36.

Avtaleloven § 36 er en generell revisjonsregel. I Høyesterettsdom inntatt i Rt-2013-769 er det oppsatt tre kumulative vilkår for gjenopptak og revisjon av avtaler. Høyesterett oppsummerer vilkårene slik:

  • Skaden må ha forandret seg vesentlig til ugunst for skadelidte siden avtalen ble inngått, enten med hensyn til medisinsk eller ervervsmessig invaliditet.
  • Forandringen må ligge utenfor det begge parter regnet med da avtalen ble inngått.
  • Den inngåtte avtalen må i ettertid fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til et riktig erstatningsoppgjør.

Oppsummeringsvis er gjenopptak og revisjon av oppgjørsavtalen i en personskadesak etter avtl. § 36 betinget av et ekstraordinært, vesentlig og uventet avvik som får erstatningsavtalen til å fremstå urimelig og ubalansert sammenlignet med et riktig erstatningsoppgjør.

I senere dom inntatt i HR-2019-1153-A presiserte Høyesterett at det unntaksvis kan være rom for gjenopptak selv om ikke alle de tre vilkårene er oppfylt. Terskelen for gjenopptak i slike tilfeller vil etter en helhetsvurdering ligge «ekstra høyt».

Skadeserstatningsloven §3-8 innskrenker ikke adgangen til gjenopptak etter avtaleloven § 36.

Link til avtaleloven §36 finner du her.

Gjenopptak etter Yrkesskadeforskriften § 5-1

Yrkeskadeforskriften § 5-1 er en særbestemmelse for yrkesskader som gir adgang til å foreta etteroppgjør.

Bestemmelsen gir rett til gjenopptak og revisjon av yrkesskadeerstatning fastsatt etter forskriften § 2-2 for fremtidige utgifter, fremtidige inntekter eller ménerstatning dersom skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av arbeidsulykken endrer seg vesentlig. Det er i forarbeidene ikke satt noen minstegrense, men antydet at endringen bør være i størrelsesorden 20 prosent. I teori og praksis er dette forstått slik at det er prosentpoeng det henvises til. Med dette menes den tallmessige økning i prosent.

Forverringen må skyldes yrkesskaden eller yrkessykdommen.

Fristen for å kreve gjenopptak er fem år fra det opprinnelige oppgjøret ble avsluttet.

Avtaleloven § 36 og yrkesskadeforskriften § 5-1 utelukker ikke hverandre.

Link til yrkesskadeforskriften § 5-1 finner du her.

Du kan lese mer om yrkesskadeforsikring her.