Bistandsadvokatens oppgaver

Bistandsadvokatens rolle er i korthet å bistå fornærmede og ivareta vedkommendes interesser på ethvert stadie i saken. Bistandsadvokaten skal fungere som offerets talsperson og vaktbikkje.

Viktige oppgaver for bistandsadvokaten vil være følgende:

  • Bistå fornærmede ved anmeldelse av forholdet. Retten til å få bistandsadvokat inntrer før anmeldelse har funnet sted. Dette betyr at den fornærmede kan la seg konsultere av bistandsadvokat såfremt en mener at en er utsatt for en handling som gir rett til bistandsadvokat.
  • Bistå fornærmede ved tilleggsavhør hos politiet eller være til stede ved dommeravhør.
  • Sørge for at fornærmede får informasjon om viktige etterforskingsskritt og innsyn i saksdokumentene.
  • Være pådriver for at politiet har nødvendig fremdrift i etterforskingen, og for at politiet foretar nødvendige etterforskingsskritt.
  • Klage på en eventuell henleggelse av saken.
  • Forklare fornærmede gangen i straffesaken og forberede fornærmede på å forklare seg i en rettssak.
  • Utarbeide og fremme erstatningskrav i straffesaken mot gjerningspersonen.
  • Ivareta fornærmedes interesser og rettigheter under rettssaken.
  • Anke over dommen hva gjelder de sivile krav (erstatningskravet).
  • Fremme søknad om voldsoffererstatning ovenfor Kontoret for voldsoffererstatning.
  • Annen bistand og støtte av ikke-juridisk art som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken, eksempelvis sørge for at fornærmede får nødvendig hjelp fra helse- og sosialvesenet.

I det videre vil det bli redegjort noe nærmere for bistandsadvokatens oppgaver under ulike stadier i saken.

Etterforskingsstadiet

Under etterforskningen skal bistandsadvokaten være bindeleddet mellom fornærmede og politiet. Med “under etterforskning” menes tiden fra anmeldelse er inngitt og helt frem til en påtalemessig avgjørelse er tatt i saken. En påtalemessig avgjørelse vil gjerne være at det tas ut tiltale eller at saken blir henlagt.

På dette stadiet vil særlig ivaretakelse av fornærmedes rett til informasjon og dokumentinnsyn stå sentralt i bistandsadvokatens arbeid.

Politi og påtalemyndighet har informasjonsplikt, jf. straffeprosessloven (strpl.) § 93e. Ved første gangs avhør av fornærmede skal politiet orientere om vedkommendes rettigheter, herunder fornærmedes rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. Under etterforskningen skal politi og påtalemyndighet på eget initiativ gi fornærmede ved bistandsadvokaten informasjon om sakens utvikling og fremdrift, rent bortsett fra i tilfeller hvor hensynet til etterforskningen, mv. gjør det utilrådelig.  Henvender bistandsadvokaten seg til politi/påtalemyndighet med konkrete spørsmål, bør disse imøtegås uavhengig av informasjonsplikten strpl. § 93e.

Politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt hindrer normalt ikke at opplysninger gis fornærmede eller deres representanter, jf. strpl. § 61c. Fornærmede kan imidlertid pålegges taushetsplikt når vedkommende mottar taushetsbelagte opplysninger.

En bistandsadvokat har krav på å få kopi av alle sakens dokumenter. Som fornærmet vil du kunne lese gjennom saksdokumentene hos bistandsadvokaten. Videre vil bistandsadvokaten kunne bidra til ytterligere etterforskingsskritt. Eksempelvis kan bistandsadvokaten komme med forslag til avhør av vitner og andre tiltak i etterforskingsøyemed.

Synes man det er liten fremdrift i etterforskningen kan bistandsadvokaten purre på politi og påtalemyndighet.

Fornærmede har som hovedregel rett til å være tilstede under alle rettsmøter, det selv om de skulle gå for lukkede dører, så lenge ikke særlige grunner taler mot det, jf. strpl. § 93c og domstolloven § 127 annet og tredje punktum. Begrepet ”særlige grunner” gir uttrykk for en snever unntaksregel som blant annet vil kunne komme til anvendelse når hensyn til personvernet eller til etterforskningen tilsier at fornærmede ikke bør være tilstede. I tilfeller hvor det foreligger “særegne forhold” har retten adgang til å utelukke fornærmede på lik linje med siktede. Fornærmede skal da gjøres kjent med det som er forhandlet i deres fravær, jf. strpl. § 245 første ledd tredje punktum.

Fornærmede med bistandsadvokat vil bli varslet om rettsmøter under etterforskningen gjennom bistandsadvokaten, jf. strpl. § 93b, § 107c og § 243. Rettsmøter, eksempelvis fengslingsmøter, kan for mange fornærmede anses som viktige å få med seg, og således ønskelig å bli informert om. Politi og påtalemyndighet bør av den grunn informere fornærmede også utenom de tilfeller der de har krav på det. Fornærmede har ikke adgang til å komme med opplysninger og begjæringer eller stille spørsmål til siktede, vitner og andre som forklarer seg i rettsmøter på etterforskingsstadiet.

Fornærmede har rett til å bli underrettet om avgjørelsen av påtalespørsmålet. Unntak gjelder hvor etterforskningen avsluttes med avgjørelse om forelegg. Da skal fornærmede bare bli varslet dersom det er vedtatt forelegg som også innbefatter erstatningsplikt for siktede.

Dersom politiet henlegger straffesaken, vil bistandsadvokaten kunne bistå med en klage på henleggelsen. Klage vil være aktuelt hvis man mener at politiet ikke har gjennomført alle relevante og nødvendige etterforskingsskritt, eller dersom man mener det foreligger tilstrekkelige bevis til at gjerningsperson kan bli domfelt for forholdet.

Fornærmede gjennom bistandsadvokaten skal varsles om at det er tatt ut tiltale, og at han/hun kan gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen, jf. strpl. § 264a første ledd.

Fornærmede ved bistandsadvokat har adgang til å komme med forslag til supplerende bevisføring om straffekravet. Avslag kan bringes inn for retten, jf. strpl. § 264a annet ledd.

Fornærmede har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, såfremt det kan skje uten skade eller fare for en tredjeperson jf. strpl. § 264a tredje ledd. Unntaket begrunnes i politiets behov for å skjule identiteten til politiets kilder og hensynet til sikkerheten til vitner, mv.

Retten skal underrette påtalemyndigheten, forsvareren og bistandsadvokaten om tidspunkt for hovedforhandling, jf. strpl. § 275 første ledd. Dette innebærer at fornærmede med bistandsadvokat, som skal forklare seg som vitne eller skal fremme erstatningskrav etter strpl. § 428 blir varslet om tid og sted.

Retten kan innkalle til rettsmøte under saksforberedelsen for behandling av visse spørsmål. Det kan blant annet dreier seg om saken skal avvises, plikt til å avgi vitneforklaring, anonym vitneforklaring, om siktede eller andre skal pålegges å forlate rettssalen mens fornærmede blir avhørt, om saken skal gå for lukkende dører og om pådømmelse av erstatningskrav (sivile krav) skal utsettes jf. strpl. § 272. Ettersom de tre sistnevnte forholdene kan være av stor følelsesmessig betydning for fornærmede skal dette forsøkes avklart forut for rettssaken. Det gjelder imidlertid kun fornærmede med bistandsadvokat. Hvis fornærmede har bistandsadvokat, skal advokaten varsles om alle rettsmøter, jf. strpl. § 107c annet ledd.

Tiden frem til en rettssak kan for mange fornærmede oppleves som vanskelig. Man føler gjerne usikkerhet og har mange ubesvarte spørsmål. Våre advokater tilbyr derfor rutinemessig et møte med fornærmede i god tid før rettsaken for å gi generell informasjon, og for å besvare de spørsmål fornærmede eventuelt måtte ha i tilknytning til rettergangen.

Under rettsaken

Fornærmede med bistandsadvokat skal som hovedregel avgi sin forklaring før tiltalte, jf. strpl. § 289a. Forklaringsrekkefølgen kan fravikes dersom bevissituasjonen og andre forhold tilsier det

Fornærmede med bistandsadvokat har rett til å komme med kommentarer til bevisførselen underveis i hovedforhandlingen, og gis anledning til å komme med en sluttbemerkning. Dette innebærer at fornærmede med bistandsadvokat kan være tilstede under hele hovedforhandlingen. Dersom sluttbemerkning fra fornærmede skal avgis bør i tilfelle dette gjøres etter veiledning fra bistandsadvokaten.

Retten kan beslutte at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen under avhøret av fornærmede, etterlatte eller av et vitne under 18 år, eller dersom særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede, etterlatte eller vitnet tilsier det, jf. strpl. § 284 første ledd. Alternativt kan retten beslutte at det settes i verk tiltak slik at vedkommende ikke kan iaktta fornærmede, etterlatte eller vitnet.

Fornærmede med bistandsadvokat gis mulighet til å gi en sammenhengende forklaring om virkningene av den straffbare handlingen, uavhengig av om det fremmes erstatningskrav, jf. strpl. § 303.

Etter avhør av de enkelte vitner og etter opplesing av hvert skriftlig bevis bør tiltalte og fornærmede få anledning til å uttale seg. Fornærmede bør også få uttale seg etter tiltaltes forklaring.

En redegjørelse for hvordan lovbruddet har påvirket fornærmede bør inngå som en del av forklaringen for retten. Bistandsadvokaten vil kunne bistå fornærmede med innholdet og gjennomføring av forklaringen.

Av prosessuelle rettigheter i forbindelse med bevisførselen følger det at bistandsadvokatens skal holde innledningsforedrag, stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, føre egne bevis, prosedere, samt nedlegge påstand. Det medfølger også oppgaver ut fra prosessuelle rettigheter knyttet til bevisførselen om straffekravet. Eksempelvis spørsmål om andre vitners forklaringsplikt, om opplesning av andre vitners eller tiltaltes politiforklaring, om anonyme vitner, avskjæring av bevis.

Bistandsadvokaten til fornærmede og etterlatte skal kunne stille supplerende spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, jf. strpl. § 291a. Bistandsadvokaten stiller spørsmål etter at aktor og forsvarer har gjort seg ferdig. Det forutsettes at spørsmålene er supplerende om forhold som ikke allerede er tilstrekkelig belyst.

Etter at bevisførselen er gjennomført får aktor og bistandsadvokaten ordet til prosedyre (sluttinnlegg). De har rett til å ta ordet to ganger hver. Fornærmede ved bistandsadvokat har ikke rett til selvstendig prosedyre over skyld- og straffespørsmålet. Etter at forsvareren er ferdig, blir tiltalte spurt om vedkommende har ytterligere å bemerke. Fornærmede med bistandsadvokat gis anledning til å komme med en kort sluttbemerkning før saken tas opp til doms. Det bemerkes at tiltalte skal ha det siste ordet, jf. strpl. § 304 første ledd.

Rettens formann erklærer avslutningsvis saken opptatt til doms og retten trekker seg tilbake for å rådslå om dommen.

Særlig om erstatningskrav

I saker hvor fornærmede har krav på bistandsadvokat fremmes et eventuelt erstatningskrav av bistandsadvokaten.

I mange saker kan det dreie seg om krav om erstatning etter personskade for økonomisk tap i form av påførte og fremtidige merutgifter, tapt inntekt og fremtidig inntektstap. Ikke minst kan det være aktuelt å fremme krav om oppreisningserstatning. Oppreisningserstatning er en form for erstatning for ikke-økonomisk tap som vanligvis forstås som en skjønnsmessig utmålt engangssum for den påførte tort og smerte. Størrelsen på erstatningsbeløpene som har blitt tilkjent i senere års rettspraksis er betydelige. Vilkårene for å bli tilkjent oppreisningserstatning følger av skadeserstatningsloven § 3-5.

Reglene rundt slike “borgerlige krav” som fornærmede eller andre skadelidte har i anledning straffesak er beskrevet i straffeprosesslovens kapittel 29.

Etter rettsaken

Bistandsadvokaten til fornærmede skal snarest mulig ha underretning fra retten om domsresultatet.

Bistandsadvokaten bør bistå med å forklare fornærmede hva dommen innebærer.

Videre skal advokaten bistå i forbindelse med anke over dommen hva gjelder det sivile kravet, herunder ansvarsgrunnlag og utmålingen av erstatning. Selv om gjerningspersonen ikke blir straffedømt, kan vedkommende likevel bli ilagt erstatningsansvar. Dette skyldes at beviskravet på strafferettens og sivilrettens område er forskjellig.

Fornærmede har ikke adgang til å anke over skyldspørsmålet eller straffeutmålingen. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fornærmede gjennom bistandsadvokaten gir uttrykk for sitt syn til påtalemyndigheten, og at synspunktet inngår i påtalemyndighetens vurdering av ankespørsmålet.

En naturlig del av bistandsadvokatens oppgaver er å bistå med søknad om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning. Har man blitt tilkjent erstatning i straffesaken vil man kunne få beløpet utbetalt av voldsoffererstatningskontoret selv om gjerningspersonen ikke er søkegod, eller av andre grunner ikke gjør opp for seg. Videre kan det søkes om erstatning når gjerningspersonen er ansett utilregnelig eller gjerningspersonen viser seg å være ukjent.

For mer om søknad til Kontoret for voldsoffererstatning vises det til menyen under “Voldsoffererstatning”.