Medvirkning etter bilansvarsloven §7

Etter bilansvarslova § 4 (bal) har skadelidte krav på erstatning fra forsikringsselskapet for den skade en motorvogn gjør. Erstatningen fastsettes etter vanlige erstatningsregler «når ikkje anna er sagt», jf. bal § 6. Henvisningen til vanlige erstatningsregler knytter seg særlig til reglene i skadeserstatningsloven, mens forbeholdet «når ikkje anna er sagt» i hovedsak knytter seg til særbestemmelser i bilansvarslova, herunder bestemmelsen i bal § 7 om medvirkning.

Bal §7 første ledd er en «kan» bestemmelse, selskapet kan selv velge hvorvidt det vil påberope seg retten til å avkorte. I de tilfeller som faller innunder bilansvarslova § 7 første ledd, har skadelidte krav på erstatning, men erstatningen kan bortfalle helt eller delvis dersom skadelidte har medvirket til personskaden.

Avkortning etter første ledd betinger at skadelidte har utvist en uaktsomhet som går ut over det som bare kan legges vedkommende lite til last. Dette blir ofte omtalt som liten uaktsomhet. Skyldgraden ligger et sted mellom simpel og grov uaktsomhet. At grensen nedad går ved «berre lite til last», innebærer at det ikke er grunnlag for avkortning dersom skadelidte bare har utvist en liten grad av uaktsomhet. Medvirkning omfatter også brudd på sikkerhetsregler, slik som påbud om bruk av hjelm på motorsykkel eller bruk av bilbelte. Dette innebærer at unnlatt bruk av belte under kjøring som den store hovedregel regnes som kvalifisert uaktsomt i forhold til bilansvaret. Unntak kan tenkes, men krever en spesiell begrunnelse.

Bestemmelsen gir anvisning på en bred, skjønnsmessig vurdering hvor også skal tas hensyn til «åtferda på kvar side og tilhøva elles».

Dersom vilkårene for å foreta avkorting etter § 7 første ledd er tilstede blir spørsmålet hvor stort fradraget skal være.

Etter bal § 7 andre ledd kan ansvaret falle helt eller delvis bort når det bare var lite å bebreide skadelidte, dersom vognen sto stille da skaden inntrådte.

Bal § 7 tredje ledd omhandler tilfeller der føreren av motorvognen bare kan få erstatning når «serlege grunnar er for det» dersom han visste eller måtte vite at a) motorvognen var stjålet, b) motorvognen ble brukt i forbindelse med en forbrytelse. Spørsmålet om erstatning og medvirkning for skadet passasjer ved promillekjøring reguleres nå av medvirkningsbestemmelsen i § 7 første ledd, mens bestemmelsen om fritak for erstatningsplikt fortsatt er opprettholdt i tredje ledd for tyveritilfellene.

Bal § 7 får bare anvendelse på erstatningsoppgjøret mellom forsikringsselskapet og skadelidte. Krav rettet direkte mot skadevolder direkte reguleres av skadeserstatningsloven § 5-1.